Skal jeg betale moms på dette?

Dette spørsmålet får vi veldig ofte, og derfor gjengir vi her deler av regelverket fra Skatteetaten. Det er ikke lenger slik at en kan søke om fritak for merverdiavgift hos Skatteetaten. Det er i utgangspunktet slik at trykkeriet skal vurdere om vilkårene for fritak er oppfylt. I tvilstilfeller kan det likevel være nødvendig å ta en telefon til Skatteetaten.

Reglene for trykkefritak har to hovedvilkår:

1. Tidsskrift eller bok

For det første må publikasjonen være et «tidsskrift» eller en «bok». Dette er særlig regulert ved at forskriften lister opp hva som ikke er «tidsskrift» eller «bøker».

Tidsskrift 
Tidsskrift er publikasjoner som ikke er aviser, og som kommer ut periodisk med minst to nummer i året etter en fast utgivelsesplan, den er nummerert og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke, den omsettes til en forhåndsbestemt pris eller utdeles til foreningsmedlemmer og alle numrene har samme tittel. En publikasjon som oppfyller dette skal ikke vurderes etter fritaket for trykking av bøker.

I tillegg må et av disse vilkårene være oppfylt:

1. a) minst 80 % av «netto» opplag deles ut til medlemmer eller går til abonnenter eller b) innholdet av tidsskriftet er overveiende politisk, litterært eller religiøst

Det er første alternativ som er det mest praktiske. Med netto opplag menes solgte løssalgseksemplarer, betalte abonnenter, eksemplarer som deles ut til foreningsmedlemmer og gratisutdelte eksemplarer, men ikke bilagsblad til annonsører og reklamebyråer for annonsekontroll. I praksis innebærer dette at blader utgiver har trykt opp, men som verken blir solgt eller delt ut, skal holdes utenfor netto opplag.

Bøker
Bøker er publikasjoner som ikke er aviser eller tidsskrift. Merverdiavgiftsforskriften § 6-4-2 lister videre opp hva som ikke skal regnes som «bøker». Her nevnes trykksaker for utfylling, innsetting mv, småtrykk som rundskriv, brosjyrer, prospekter, instrukser, vedtekter, forskrifter, referater, forelesnings- og kurskataloger, almanakker og årskalendere, programmer for utstillinger, arrangementer mv, tabeller og lister, reklametrykksaker og trykksaker til internt bruk i en bedrift.

2. Ikke registreringspliktig

For det andre må oppdragsgiver ikke være eller bli registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for omsetning av tidsskrift eller bøker. Er eller blir oppdragsgiver registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for denne omsetningen skal trykkeriet fakturere med merverdiavgift, selv om publikasjonen i seg selv er en avgiftsfri publikasjon. Årsaken er at oppdragsgiver i stedet vil få fradragsrett for merverdiavgiften på trykkingen.

For å bli registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret må oppdragsgiver ha avgiftspliktig omsetning over kr 50 000 i løpet av en periode på 12 måneder som ledd i næringsvirksomhet. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, som for eksempel idrettslag, foreninger, korps, kor, humanitære og religiøse organisasjoner er omsetningsgrensen kr 140 000.

Vi vil også nevne at merverdiavgiftsloven § 6-5 har en bestemmelse om at menighetsblad, skoleaviser og gatemagasiner er fritatt for merverdiavgift på trykkingen forutsatt at utgiver ikke er registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret.

Hva vurderer vi? (trykkeriet)

Hvorvidt publikasjonen i seg selv er et tidsskrift eller en bok vil være noe trykkeriet selv kan vurdere ved at man ser igjennom publikasjonen, og ser hva forskriften sier ikke er et tidsskrift eller en bok. Unntaksvis kan det likevel være tvil, og dermed være på sin plass med en henvendelse til skattekontoret.

For tidsskrift er det mest praktisk med et fritak når minst 80 % av netto opplag blir delt ut til medlemmer av en forening eller går til abonnenter. Dette kan trykkeriet selv vurdere ved å be om disse opplysningene fra oppdragsgiver.

Et alternativ for fritak for tidsskrift er at innholdet er overveiende politisk, litterært eller religiøst. Dette er et fritak som blir praktisert strengt og som må vurderes konkret. Her vil det være naturlig at oppdragsgiver henvender seg til skattekontoret, og vedlegger noen sammenhengende numre av tidsskriftet. Dersom 80 %-regelen er oppfylt, er det ikke nødvendig å vurdere om innholdet er overveiende politisk, litterært eller religiøst.

Hvorvidt oppdragsgiver er eller vil bli registreringspliktig for omsetning av tidsskrift eller bøker, er også et vilkår trykkeriet i utgangspunktet selv kan vurdere ved å forhøre seg med oppdragsgiver om omsetningens størrelse. Dersom det opplyses om en omsetning som er mindre enn registreringsgrensen i løpet av en periode på 12 måneder, så anses dette vilkåret å være oppfylt.

Dersom avgiftspliktig omsetning forventes å overskride registreringsgrensen, og omsetningen skjer i næring, så er oppdragsgiver registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret, og trykkeoppdraget skal være med merverdiavgift. Oppdragsgiver vil i stedet normalt få fradragsrett for merverdiavgiften. Dersom oppdragsgiver mener at det ikke blir registreringsplikt på tross av omsetning over grensen, bør skattekontoret vurdere saken. Dette vil bero på om virksomheten er næringsvirksomhet.

Dokumentasjon av avgiftsfrie trykkeoppdrag

Det er ikke direkte lovregulert hvordan dokumentasjon skal skje. Trykkeriet kan derfor be om følgende dokumentasjon:

• Fullt navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer og adresse på oppdragsgiver
• En bekreftelse fra kunden om at denne ikke er eller blir registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for omsetning av tidsskrift eller bøker
• Utskrift fra brreg.no (Brønnøysund) hvor det fremgår at oppdragsgiver ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret

For utgivere av tidsskrift hvor fritaket bygger på at minst 80 % av netto opplag går til medlemmer eller abonnenter, bør konkrete tall oppgis.

Ved trykking av tidsskrift vil man gjerne ha en serie med trykkeoppdrag for hvert nummer av tidsskriftet. Det er ikke nødvendig at oppdragsgiver bekrefter opplysningene for hvert opplag, da oppdragsgiver plikter å gi trykkeriet beskjed dersom vilkårene for trykkefritak endrer seg.